Har jeg da glemt dig, min lille alf
med dine vemodige øjne?
er våren da død, er drømmen da død,
er alle fugle da fløjne?
Ja død er våren, og alfen er død,
og stum er hver vårfødt latter;
og selv har jeg drømt så lang en stund,
og nu er jeg vågnet atter.
Men blænder mig dagens det skarpe skær,
og gør mig sollyset bange,
så nynner jeg sjæleangsten til ro
med mine tungsindige sange.