I enlige Timer, naar Mørket falder paa,
Jeg former mine længselsfyldte Sange;
Gjennem Tusmørket Tankerne listende gaa
Prinsessen i mit Æventyr at fange.
Min Æventyrprinsesse saa kongelig stolt,
Der gød den søde Gift i mine Aarer, —
Da først vi mødtes, hilste hun mig kongelig koldt,
Men sidst vi saas, hun smilte gjennem Taarer.
Og hende mine Tanker vil hilde i sit Net,
Lægge i attraastærke Lænker,
Men binde hende varligt og bære hende let
Til ham, som Dag og Nat paa hende tænker.
Men Vold er overflødigt — Prinsessen er mig god,
Og Æventyret selv paa Døren banker,
Prinsessen er min egen, og mit er hendes Blod,
Og mine hendes skjønneste Tanker.