Rejs eder, bøj eders Hoved og ti!
Henrik Ibsen gaar tavs forbi,
ganske ensom og stor og fri.
Fred være med dig vor store Bror!
Neppe vover jeg disse Ord.
Dertil er nu din Fred for stor.
Kraftens Vælde og Kraftens Brudd,
Smertens Storme, som rased ud
gjorde din Stilhed, saa stor som Gud.