Endnu jeg hører Nattergale sjunge;
Bag Haslen hviske elskovsglad de Unge.
Min Sjæl bortflyer paa Nattergaletoner
Til Elskovslundens stille Palmekroner.
Før Herren har dens Foraarsløvsal skabt.
Igaar foer Vinter-Regnskyl over Skoven;
Idag er Vaarens Telt udspændt foroven.
Paa Rankers Bjerg mod Sky min Sang sig svinger;
Som Ørknens Hjort jeg over Bjerget springer.
Paa Dalens Anemone Bien surrer;
Paa Oliegrenen Turtelduen kurrer.
For Herrens Pust sig Bjergets Ceder rører;
Bag Ysophækken Englerøst jeg hører.
O! skjønne Røst fra Løvsalsfestens Dage!
Jeg hører Palmestadens Datters Klage:
"Gazellen springer alt paa grønne Enge —
"Men, Zions Søn! hvi tøver du saa længe?"
Jeg tøver ei: jeg som Gazellen springer;
Jeg over Ysophækken glad mig svinger.
Jeg i Cypressers dunkle Gang indtræder:
Der Palmstadens skjønne Datter græder.
Sit Turteldueøie hun tilslører;
Hun ei min Gang paa Blomstertæppet hører.
Forglemt hun i Cypressers Lye vil græde;
Men — i min Arm hun springer op med Glæde.
"Nu vil jeg leve, Zions Søn!
"Nu vil jeg ikke døe af Graad og Smerte:
"Din Palmeblomst jeg kysset har iløn;
"Din Myrthadusk end dufter ved mit Hjerte.
"Med Blomsterbrevet Duen fløi
"Fra Zions Søn til Palmestadens Datter:
"Skovduen kurrer paa vor Palmehøi!
"See! Hjertet Blomsterbrevets Gaade fatter."
Ak! frygted du for Portens Vægter ei?
Og ei for Speiderblik i Palmestaden?
"Den barske Vægter slumred paa min Vei;
"Paa Nattens Vinger fløi jeg gjennem Gaden.
"Mit Jomfruslør var om min Kind;
"Med Sløret vifted vaarlig Nattevind;
"En Vaar opblomstred i mit Sind —
"Og Engle bar mig gjennem Palmestaden."
Ak! frygted du for Nattens Rovdyr ei?
Og ei for Beduinens Røverkule?
"Schakalen tuded paa min Vei,
"Og Løven brummed bister i sin Hule;
"Men paa min løndomsfulde Gang
"Jeg nynned salomonisk Elskovssang —
"Og Aandefyrsten Nattens Aander tvang;
"De maatte Palmestadens Datter skjule."
Ak! skjælved du for Nattens Aander ei?
Og ei for Skyggen, som din Gang tilslørte?
"Natuglen tuded paa min Vei,
"Og Ædderslangen ved min Fod sig rørte;
"Men Hymnen steeg fra Hjertedybets Grund,
"Eloahs Priis udtoned fra min Mund —
"Høit Nattergalen slog i Palmers Lund —
"Ei Uglens Skrig, ei Slangens Sang jeg hørte."
Men frygter du mit Favntag ei?
Og skjælver du ei for min Elskovslue?
"Nei, Zions Søn! du elsker mig — o, nei!
"Kan Lillien ved sin Elskers Hjerte grue?
"Paa Sarons Slette Rosen staaer;
"I Rosenbusken Elskovsfuglen slaaer —
"Til Himmelteltet Duft og Tone naaer —
"Og Himlens Englebørn til Sletten skue."
En hellig Myrrhahave er du mig —
Et Paradiis, som Lyscheruben freder.
Livsbrønden i din Barm tilhyller sig;
Men over Brøndens Segl vidunderlig
Sig Livets Træ med Himmelfrugter breder.
Liig Sulamith du for mig staaer,
Liig Salomons udødelige Skjønne;
En Høisang toner, hvor du gaaer:
Hver Nattergal i Palmelunden slaaer,
Naar Rachels Fod hendandser i det Grønne.
Gazellens Vaardands er din Gang
Paa Myrrhabjerge og paa Virakhøie.
Jeg hørte Vaarens Harpers Klang:
Det Palmestadens Datter var, som sang,
Med Elskovstaarer i det sorte Øie.
