En Edderfugl var haardt i Klemme,
Og skreeg om Hielp til Himmelen
En Fisker hørte Fuglens Stemme,
Og skyndte sig, og frelste den.
O favre Fugl, Nordhavets Ære!
Hvor glad er jeg, som frelste dig
Hvor hvide skiønne bløde Fiere!
De skal herefter varme mig.
Saa plukkede han gridsk den Arme,
Og halvdød klager den med Ret.
Ha! grumme Haand, som tog min Varme
Hvi gavst du mig mit Aandedræt.
Fiskerne 3 Act.
