Mangen liflig Rose smiler:
Venner! lad os plukke den!
Hurtig Vaarens Høitid iler:
Snart den Rose visner hen.
:|: Lad os nytte Vaarens Dage,
Lad os Glædens Honning smage!
Den blev til i Himmelen. :|:
Skjønt paa favre Pigelokker
Flagre Baand og Blomsterkrands,
Naar sig fyrig Ungdom flokker
Til uskyldig Leg og Dands.
:|: Gid vi let i Dandsen træde!
Aldrig angre vi dens Glæde,
Aldrig døve den vor Sands! :|:
Sjelden dryppe Smertens Taarer
I det fulde Bæger ned:
Mangen God, som Uheld saarer,
Drikke Haab og Rolighed.
:|: Kan ei Vinen Saaret læge,
Gid den ham dog vederqvæge,
Ak! med Øieblikkes Fred!
Elskov mangen Yngling tryller,
Tryller mangen ædel Brud:
Livets Strøm saa rask henskyller,
Slukker Elskovs Flammer ud.
:|: Vi, som os endnu kan fryde,
Lad os Ømheds Velsmag nyde!
Den misundes ei af Gud. :|:
Venskab Fryd blandt Kummer spreder;
Venskab giver Lykken Værd;
Selv til Aanders Evigheder
Det skal smile sødt som her.
:|: O! saa lad os Venskab ære!
Kjær dets milde Fryd os være:
Engle den er ogsaa kjær. :|:
Mangen liflig Rose smiler:
Venner, lad os plukke den!
Hurtig Vaarens Høitid iler!
Snart den Rose visner hen.
:|: Skaal for hver, som Livet glæder!
Skaal for hver, som bittert græder
Skaal for Viin og Møe og Ven!