Hvor var det godt at komme
hjem til hans stille Hus,
hvor Aftnens Larm fortoned
som Byens fjerne Brus.
I store, smukke Stuer
gik hun saa glad omkring
og saa paa Malerier
og gode, gamle Ting.
Fortroligt, mildt faldt Lyset
paa Bøgers gyldne Ryg —
hvor var her godt at være,
hvor følte hun sig tryg!
Her blev hun næsten munter
af Tillid og af Fred —
han stod og saa paa hende
og smilede derved.
Paa Dagligstuebordet
var sat en Bakke frem
med Frugt og Chokolade
og Vin, til de kom hjem,
broderte Servietter
og Glas med Klokkeklang —
hun knipsede paa Kanten
og smiled, naar de sang.
Han hentede Champagne —
der skulde være Fest,
naar hun, der var saa yndig,
for første Gang var Gæst —
Han kyssed hendes Pande
og hendes Bryst og Mund,
og Rosas Hjerte aabned
sig helt i denne Stund.