Triolet(i et Exemplar af sidste Nytaarsgave f. D.)Kast Øiet hid paa dette Blad, Veninde,Og husk, og føl, Du var mig dyrebar!Naar jeg min Smertes Kalk uddrukket har,Kast Øiet hid paa dette Blad, Veninde!Dit Hierte glemme da, hvor svag jeg var,Et venligt Smiil henstraale paa mit Minde!Kast Øiet hid paa dette Blad, Veninde,Og husk, og føl, Du var mig dyrebar!A.