Johan Ludvig Heiberg (1854–1928)

Hymnus amoris

1. Barndom

Børnekor:

Amor mihi vitam donat,

adolesco in fasciis eius,

et quotidie me gaudio saturat.

Amor mihi vitam donat.

Mødre:

Amor tibi vitam dedit,

adolescis in fasciis eius,

et quotidie te gaudio saturat.

Amor tibi vitam dedit.

2. Ungdom

Tenor, sopran og kor:

Amor est volum meum et desiderium,

praelucet mihi instar sideris,

plenitudinem eius semper quaero.

Amor est volum meum et desiderium.

3. Manddom

Mandskor:

Amor est fons meus,

virtus super ripas eius floret,

Amor est robur meum.

Amor est fons meus.

Sopran. En ulykkelig kvinde:

Amor est dolor meus,

nil me altius vulneravit,

nil tamen carius.

Amor est dolor meus.

Kor:

Amor est fons meus,

virtus super ripas eius floret,

Amor est robur meum.

Amor est fons meus.

4. Alderdom

Solostemmer, tenor, baryton og bas. Oldinge:

Amor est pax mea,

est aurora mea vesperi,

opes mihi largitus, ut ipse largiar.

Amor est pax mea.

Kor. Engle:

Lucis fons ex humili,

atrae terrae fulgur,

mille fracta radiis

mira fax divina!

Kor med sopran- og tenor-solo:

Ecce! Audite! Coeli cantus

terrae campi reboant,

lucis sublimes regiones

vox amoris personat.

Kor. Alle:

Amor vitam dedit,

replet desideria,

scaturigo est virtutis,

pax amoris nomen est.

Lucis fons ex humili

igne splendet coeli

Amor alme, unice,

ave! tibi grates!

I partituret til sit korværk Hymnus amoris, opus 12 (1896), oplyser komponisten Carl Nielsen (1865–1931):

„Ideen at lade de forskjellige Aldre lovprise Kjærlighedens Magt og lade den finde sin Fuldendelse og Forklarelse ved en Gjenspejling af det Overjordiske er min egen; men Dr. phil. Axel Olrik, som paa en saa ejendommelig og kraftig Maade har givet mine helt løse Konturer Form og Farve, og Hr. Prof. J. L. Heiberg, som yderligere har fæstnet det Hele i sin latinske Oversættelse, skylder jeg en varm Tak som jeg herved bringer. At jeg har valgt Latin, mener jeg at kunne forsvare derved, at dette Sprog er monumentalt og hæver En ud over altfor lyriske eller personlige Fornemmelser, der ikke vilde være paa deres Plads, hvor Talen er om en saa almenmenneskelig Magt som Kjærligheden. Desuden er dette Sprog mere sangbart end Dansk eller Tysk og endelig — som den vægtigste Grund — taales Textgjentagelserne bedre paa Latin.”