Som blanke Libeller flagre
Om Rosens blussende Sol,
Naar Sommerens Fe, den fagre,
Bestiger sin Dronningestol —
Saa flagre mit Hjertes Sange
Om dig, min Rose, min Sol!
De kredse i Nætterne lange
Som Stjerner om deres Pol.
I Stjernernes Gang kan du høre
En bævende Melodi;
Men Polen har intet Øre
For Sfærernes Harmoni.
Gud véd, om Rosen kvæger
Sig ved Libellernes Dans? —
Taus aabner den Kronens Bæger
Og straaler i Solens Glans.
