Der kom et Læs til den lille By,
hvis Navn er Rufangnilie-dukadilie,
det var en vældig Møllesten,
lidt tung for de otte Hesteben.
I Dalen ligger den lille By,
hvis Navn er Rufangnilie-dukadilie.
Men Møllen knejser paa Bakkens Top
det var svært at slæbe det Læs derop.
„Goddag her har I Jer Møllesten,
der var langt til Rufangnilie-dukadilie,
kan I gi en Taar Øl til en tørstig Kusk
der har kørt fire Mil i Regn og Rusk?”
„Jeg mangler skam ingen Møllesten
til Møllen i Rufangnilie-dukadilie!”
„Paa Stenen staar, at den er til Hansen —
Er Jeres Navn maaske ikke Hansen?”
„Aa — saa er Stenen til en anden Hansen
som bor i Dukadilie-Rufangnilie.
Det ligger fire Mil herfra
Skynd dig saa naar du det nok ida’”.
Men Kusken han var meget vred.
„Gid Fanden ta Rufangnilie-dukadilie”.
Dengang han maatte Vognen vende
han syntes han skulde til Verdens Ende.
Men Hestene de var ligeglade
om Byen hed Du- eller Rufangnilie-dilie —
„Saalænge vi kører med denne Sten
saa kører vi ikke med en større Sten!”
Rufangnilie — dukadilie
Dukadilie — rufangnilie.