Paa Kysten sove
Kæmperne rolig;
Paa blanken Vove
Skinner Maane og Stjerner fortrolig;
Men Havets Mø har ei Ro.
I Hjertet ulmer
Evige Lue;
Naar Barmen svulmer,
Vinker Jorden og Himmelens Bue;
Men Havets Mø har ei Ro.
Hvo gaaer saa silde
Ene ved Stranden?
See! Stjerner spille,
Blinke Lykke til Vandringsmanden;
Men Havets Mø har ei Ro.
Jeg kjender nøie
Krigerens Pantser,
Hans havblaae Øie
Straaler venligt — og Havmøen dandser;
Men aldrig meer faaer hun Ro.
