Mai 1945
Til norske barn
Til norske barn
Selv du, barn, kjente til onde dager.
Alene satt du. Skolen var stengt og hjemmet så øde.
Kommer ikke mor snart?
Akk, køen er lang, og vegen er tung,
hvor blir hun dog trett!
Og Far? Får vi se ham i dag? Tør han komme?
Bedre savne ham, enn at de finner ham,
binder ham bak deres grufulle piggtråd —.
Ingen kan svare deg. Og bare katten
maler vennlig og rasper med tungen din hånd.
Verre er natten.
Først satt dere lyttende lenge: Går noen i trappen?
Hvem kommer? Hvem banker så hårdt?
Mor må lukke opp, og stuene fylles
av trampende trin og skjellende stemmer,
av trusler og eder, mens de søker,
søker forgjeves, å Gud skje takk!
— Så skal dere sove omsider. Men søvnen
vil ikke komme. Mor gråter i mørket.
Du ligger og grubler: Er far mon i dekning,
Trygg hos venner? Våker han og i natt?
Må han nå over grensen? Å, min elskede far!
Og bror min, fredløs i skogen, finner han ly?
Natten er kold og bitter. Sludd driver mot ruten.
og tørre grener banker som fingrer — alt er så vondt!
Du er så redd. Du fatter vel ikke
eller din ungdom finner ei ord for din uro,
men det er mer enn angsten for far og for bror;
det er tuseners jammer, tuseners bønner og sukk,
dødskamp og pinster som fyller luften du ånder
og gjør den så blytung og angstmettet,
knuger ditt hjerte —
Blir det mon aldri mer dag?
Mor, kjære mor, la meg gjemme meg hos deg!
Alt det må du glemme, om engang du kan.
Men mai i år, ditt fedrelands vår,
den må du minnes så lenge du lever!
Når så du før slik mai?
Når duftet pinsens liljeflor så søtt,
når lyste kastanjens kjerter til slik fest,
når smalt det norske flagg, blått, hvitt og rødt
i slik livsalig bris? Når har du fått
så mange håndslag, smil i gjennom tårer?
Når har slik jubel brust fra tusen munne,
når klang slik sang i vårens bjerkelunde?
Når takket før du Gud som nå i mai,
da ditt og mitt
dyre, herlige Norge ble frelst og fritt?
Barn, du har drømt om helter —
Nå i mai har du sett dem
og hilst dem med jubel et «Velkommen hjem!»
Der var tapre soldater fra fjerne valplass
som kjempet med venner for seier og rett,
hurra, hurra og hurra for dem!
Der var hele den ungdom som myldret fram
fra skog og fra fjell, fra by og fra bygd,
trauste, modne, alle beredt.
Var da alle norske gutter beredt?
De var. De ble menn
i de sorte fem tyranniets år,
da de lærte manns gjerning og sto beredt —
Å, hurra! igjen! Og ta mine blomster, du bror og venn!
Siden så du de tusen på tusen av norske menn —
som kom fra fengsel og nød. De kom i flokk,
ukuet, rakrygget. Med smil i duggede øyne,
de hilste sin frihet, sitt flagg, sin frende.
Hurra! for dem. Vel møtt, velkommen I kjære!
Når du ble trett, barn, av rop og av jubel,
hørte du kanskje i stillheten noen som gråt?
En hustru, en mor, et barn som du, som ventet forgjeves.
For den de ventet var ikke med og kom aldri igjen.
Du vet det, mange ble borte i kampens år.
Noen ble ført til sin bålferd på vinger i luften,
andre hviler i jorden i fremmede land,
og mange i havets dyp under bølgenes sang.
Men bittrest av alt er budskapet om de mange
som pintes til døde i trelldom hos fienden.
Alle gav dåd og liv for sitt land og sitt folk.
Glem dem aldri! Reis dem i hjertet et minne,
og takk dem hver dag i din gjerning, din vekst
mot troskap og renhet, mot rettferd og sannhet!
De satte målet, nå kan du følge.
Hver og én, død og levende skylder du takk,
alt de offret hjalp til at Norge, ditt Norge ble fritt,
fritt for deg å bygge og trygge, ydmykt og trofast
livsdagen lang,
i stort som i smått, der hvor du finner ditt kall.
Du skylder dem takk for at ingen mer kan skjende
ditt hjem. For at ondskap og mørke er veket for godhet
og lys.
Hvert gry kan du se den signede dag komme i solglans
fra øst.
Skumringens perlemorsskyer
blekner så blidt i den lyse natt,
og da ser stjernenes gylne øyne
og månens sølvglans ned i ditt kammer —
Nå kan du sove trygt, du Norges barn
i Guds lys og Guds fred!