89. Ved SolopgangMel. af Weyse.Lysets Engel gaar med Glansgjennem Himmelporte.For Guds Engles Straalekransflygter alle Nattens Skygger sorte.Sol ser over Verden udmed Guds Lys i Øje.Se! Vorherres Sendebudgaar paa gyldne Skyer i det høje.Englen spreder over JordGlansen fra Guds Himmel;i sin Kaabes Straaleflorfavner han Alverdens glade Vrimmel.Sol ser ind i Slot og Vraa,ser paa Drot og Tigger,ser til store, ser til smaa,kysser Barnet, som i Vuggen ligger.Os han ogsaa favne vil,Englen i det høje;os han ogsaa smiler til,Englen med Guds Himmelglans i Øje.Os har og Vorherre kjær,ingen Sjæl Han glemmer;i hvert Solglimt Gud er nærog vor glade Morgensang fornemmer.