Fra Kampen Sachar saaret kom tilbage
Og laa i Feber hen og maalte lide.
Hans Hustru snerred ved hans ene Side:
»Gid han var død og endt hans Hyl og Klage!«
Af Sorg den Syge knap kan Vejret drage,
Sjæl nu som Legem Kvaler sønderslide,
Da hører han sin Moders Bønner blide:
»Gud, gjør ham karsk! Se naadig til den Svage!«
Sachar laa stiv og stille som en Støtte,
Men mer og mer af indre Kamp han blegned,
Værre end Saaret Begges Ord ham brændte.
Bindet han fjerned, og mens han forblødte,
Paa Teltets Lærred med sit Blod han tegned:
»Se, Moder! Helsebod nu Gud mig sendte!«